Slik lager du nettside for bedriften: sidene, tekstene og det som må stå der

Den vanligste feilen på en ny bedriftsnettside er ikke designet. Det er at forsiden prøver å si alt og at tjenestesiden nesten ikke sier noe.

Folk kommer ikke til nettsiden din for å bli kjent med bedriften. De kommer med ett spørsmål: kan dere hjelpe meg med dette, og hva gjør jeg for å få det til? Hver side har én jobb i det svaret. Gjør hver side jobben sin, trenger du færre sider enn du tror.

Eksempelet under er Lunvik Bygg, et oppdiktet tømrerfirma i Asker og Bærum som vi bruker til å vise fram Sitekit. Firmaet finnes ikke, men sidene gjør det.

Fem sider holder for de fleste

• Forside: hva dere gjør, hvor og hva kunden skal gjøre nå.
• Én side per tjeneste: det folk faktisk søker etter.
• Om oss: hvem kunden får på døren eller i telefonen.
• Kontakt: telefon, e-post, adresse, åpningstider og et skjema.
• Personvern: hva som skjer med opplysningene folk sender inn.

Så kommer bransjen. En håndverker trenger prosjekter med bilder. En frisør trenger prisliste. En klinikk trenger en side om hva som skjer ved første time. Vi har samlet sidene hver bransje vanligvis trenger, med forslag til oppsett for alt fra bakerier til regnskapsførere.

En blogg er valgfri. Den lønner seg bare hvis du faktisk kommer til å skrive i den.

Forsiden: hva, hvor og neste steg

Øverst på forsiden skal besøkende forstå tre ting uten å bla: hva dere gjør, hvor dere holder til og hva de skal gjøre nå.

Lunvik Bygg bruker en liten linje til bransje og sted, en overskrift til løftet og en linje til tjenestene. Knappen sier nøyaktig hva som skjer når du trykker: du ber om befaring. «Kontakt oss» hadde vært vagere. «Send» hadde vært verre.

En enkel oppskrift hvis du står fast: [det dere gjør] i [område]. [Ett konkret løfte]. [Knapp med neste steg]. For et regnskapskontor kan det bli «Regnskap og lønn for småbedrifter i Bodø. Svar samme dag. Bestill et møte.»

Én side per tjeneste

Den som søker på «tilbygg Asker», vil lande på en side om tilbygg, ikke på en forside der tilbygg er ett av seks ord i en punktliste. Google tenker på samme måte. Det er grunnen til at vi anbefaler én side per tjeneste i sjekklisten for å bli funnet på Google.

En tjenesteside svarer på fem spørsmål:

1. Hva er det, med ord kunden bruker?
2. Hvem passer det for, og hvem passer det ikke for?
3. Hva påvirker prisen, eller hva koster det fra?
4. Hvor lang tid tar det?
5. Hva er neste steg?

Det fjerde spørsmålet hopper nesten alle over, og det er ofte det kunden lurer mest på. «Et tilbygg på rundt 40 kvadratmeter tar oss vanligvis tolv uker fra befaring til overlevering» sier mer enn tre avsnitt om kvalitet.

Prosjekter: vis det i stedet for å skrive om det

For en håndverker er prosjektsidene det folk ser mest på. De fungerer når de er konkrete.

Legg merke til detaljene: 42 kvadratmeter, ny forbindelse til hagen, ferdigstilt juli 2026, prosjektleder Sander Holm. Det er slike tall og navn som skiller en referanse fra en reklame.

Bruk egne bilder, og spør kunden før du legger ut bilder fra hjemmet deres. Skriv aldri kundeomtaler selv, og be ingen andre om å gjøre det. Falske omtaler er alltid forbudt i markedsføring til forbrukere, og Forbrukertilsynet har en egen veileder om brukeromtaler.

Kontaktskjemaet: spør om det du trenger for å svare

Et godt skjema er kort, men ikke tomt. Spør om det du uansett må vite før du kan svare, så slipper du en runde med e-post.

Lunvik Bygg spør hvor boligen ligger, hva du planlegger og når du vil starte, fordi det avgjør om de kan ta jobben. Telefon er valgfritt. Og rett over knappen står det hva opplysningene brukes til, med lenke til personvernerklæringen.

Den linjen er ikke pynt. Samler du inn navn, e-post og telefon, må du fortelle hva du bruker dem til. Mer om det under og i innlegget om cookie-banner og personvernerklæring.

I Sitekit havner innsendingene i en innboks, og du får e-post når det kommer en ny.

Du bygger skjemaet selv med felt for tekst, e-post, telefon, tall, dato, nedtrekkslister og avkrysning. Slik fungerer skjemaene og innboksen.

Det loven krever av nettsiden

Fire regler gjelder nesten alle som driver en virksomhet og har en nettside. Ingen av dem tar lang tid å følge, men de glemmes ofte.

Hvem dere er og hvordan folk får tak i dere. Ehandelsloven § 8 krever navn, adresse, e-postadresse og nok opplysninger til at folk kan kontakte dere direkte. Det skal også stå hvilket register virksomheten er registrert i, organisasjonsnummeret og om dere er merverdiavgiftspliktige. Trenger virksomheten en offentlig godkjenning, skal den også oppgis. Forbrukertilsynet har presisert at opplysningene skal være enkle å finne fra hver side og at telefonnummeret hører med. Bunnteksten er det naturlige stedet.

Organisasjonsnummeret. Siden 1. januar 2026 står regelen i enhetsregisterloven § 7-2: nettsidene skal vise organisasjonsnummeret og navnet på virksomheten. Det gjelder også enkeltpersonforetak. Et aksjeselskap skal i tillegg oppgi registeret selskapet står i, selskapsformen og hvor hovedkontoret er.

Prisene. Selger du tjenester til privatpersoner, skal prisene inkludere merverdiavgift, og har du nettside, skal en oppdatert prisliste stå der også. Kan du ikke oppgi en fast pris, som for et tilbygg, skal du forklare hvordan prisen blir beregnet. Det står i prisopplysningsforskriften §§ 3, 10 og 11.

Personvernet. Samler du inn personopplysninger, skal du si fra om hvem som er ansvarlig, hva opplysningene brukes til og hvor lenge de lagres, allerede når du samler dem inn. Datatilsynet har en liste over hva informasjonen skal inneholde. I Sitekit skrives personvernerklæringen ut fra skjemaene og innholdet på siden, og den oppdateres når du legger til noe nytt. Men det er du som er ansvarlig for opplysningene, og du bør lese den gjennom.

Dette er ikke juridisk rådgivning. Er du usikker på hva som gjelder i din bransje, spør bransjeforeningen eller en advokat.

Slik setter du det opp i Sitekit

Du trenger ikke begynne med et tomt ark. Temaene våre kommer med ferdige sider for bransjen. Byggmestertemaene Bærebjelke og Byggeloggen har for eksempel sider for tjenester, prosjekter, befaring, om oss og en blogg, og du ser hva vi setter opp for byggmestere før du velger.

Med gratisplanen bygger du én slik nettside selv, og du bytter ut eksempeltekstene med dine egne. Slik lager du en gratis nettside som ser profesjonell ut, steg for steg. Med Standard beskriver du bedriften med egne ord, og AI-en planlegger sidene og skriver det første utkastet. Tekstene må du uansett lese gjennom. Det er bare du som vet om det faktisk tar tolv uker.

Designet kan du låne fra et tema. Fakta om din egen bedrift kan du ikke låne fra noen.