Hva koster en nettside i Norge?

Be tre leverandører om pris på «en enkel nettside til bedriften», og du får tre tall som ikke ligner på hverandre. 18 000. 55 000. 140 000.

Ingen av dem tar feil. De har regnet på tre forskjellige leveranser, og ingen av dem har regnet på det som faktisk kommer til å koste deg mest.

Hva de tre tilbudene egentlig inneholder

Det billigste tilbudet er som regel en mal med ditt innhold i. Du leverer tekst og bilder, noen setter det inn, og du får en side som ser ryddig ut. Rundt 15 000 til 25 000 kroner hos en frilanser.

Mellomtilbudet inkluderer arbeidet du ikke visste at du hadde bestilt: et møte om hvem kundene dine er, tekst skrevet av en som kan skrive, bilder som ikke er kjøpt fra et arkiv. 40 000 til 80 000 er vanlig for en liten bedrift med fem–ti sider.

Det dyreste tilbudet inneholder noe teknisk. Nettbutikk, booking, innlogging for kunder, eller en integrasjon mot fagsystemet du allerede bruker. Da er 140 000 ikke dyrt, det er bare et annet produkt.

Så langt er alt rimelig. Problemet begynner etter lansering.

Timeprisen ingen nevner i salgsmøtet

Nettsiden er ferdig i mars. I juni endrer du åpningstidene. I september får du en ny tjeneste å selge. I januar skal prisene opp.

Hver av de endringene er en e-post til leverandøren, et sted i køen og en faktura på 1 200 til 1 800 kroner timen. Ingen enkeltendring er dyr. Det er summen som er det — og det som er verre, er at de fleste slutter å be om dem.

Vi ser det samme mønsteret hos håndverkere, klinikker og butikker: siden lanseres, den er fin i et halvt år, og så stivner den. Ikke fordi noen bestemte seg for det, men fordi hver lille endring har en pris og en ventetid, og «det kan vente til vi uansett skal gjøre noe» er et lett svar å gi seg selv.

To år senere står det fortsatt priser fra 2024 på siden, og du har mistet flere kunder på det enn hele nettsiden kostet.

Regn på tre år, ikke på lansering

Dette er tallene som faktisk betyr noe. Anslagene under er typiske for en liten norsk bedrift med noen få tjenester, og forutsetter at du gjør omtrent ti endringer i året — nye priser, nye bilder, en tjeneste inn, en ut.

Endringene er den største enkeltposten i de to øverste radene. Ikke designet, ikke koden — det å holde siden i live.

Og legg merke til hva som mangler i den nederste raden: en kø. Når endringen koster deg ti minutter i stedet for en faktura, gjør du den samme dag.

Det som kommer i tillegg uansett

Uansett hvilken vei du velger, dukker disse opp i regnskapet:

• Domene: 100–300 kroner i året for et .no-domene. Prisen settes av forhandleren din, ikke av Norid, som administrerer domenet.
• Hosting: 1 000–4 000 kroner i året hvis det ikke er inkludert.
• Bilder: en fotograf tar 5 000–15 000 for en halv dag. Det er nesten alltid verdt det, og og det er den eneste posten på denne listen vi ville brukt mer på.
• Vedlikehold: oppdateringer og sikkerhetsfikser. På en selvhostet WordPress-side er dette en reell månedlig kostnad, enten i penger eller i din egen tid.

SSL-sertifikat står ikke på listen. Det er gratis hos alle seriøse leverandører i dag. Blir du fakturert for det, har du funnet en annen type problem.

Spørsmålet som avgjør hva du bør velge

Ikke «hvor mye har jeg råd til». Det er: hvor ofte kommer jeg til å endre noe?

Er svaret «nesten aldri» — du selger én ting, prisen står ikke på nett, og kontaktinfoen er den samme om fem år — så er et byrå eller en frilanser helt riktig. Du kjøper en ferdig ting én gang.

Er du usikker på hvor mange sider du egentlig trenger, er oversikten over hva vi bygger for ulike bransjer et greit utgangspunkt. En elektriker og en tannlege ender sjelden på samme antall.

Er svaret «hele tiden», og det er det for de fleste som driver noe selv, bør du eie muligheten til å endre. Da er spørsmålet ikke hva siden koster, men hva den koster å leve med.

Hvor Sitekit står i dette

Sitekit koster 29 dollar i måneden, og det inkluderer alt: eget domene, hosting, SSL, skjemaer, blogg, opptil 14 språk og automatisk SEO. Ingen binding.

Du beskriver bedriften, og AI-en tegner designet, planlegger sidene og skriver innholdet. Så redigerer du fritt — og det er den delen som er poenget her. Nye åpningstider tar ett minutt. En ny tjenesteside tar ti. Ingen e-post, ingen kø, ingen faktura.

Det er ikke riktig for alle. Trenger du en integrasjon mot fagsystemet ditt, skal du snakke med et byrå. Men for de aller fleste håndverkere, klinikker og butikker er den dyreste nettsiden ikke den med høyest prislapp — det er den som står urørt i to år fordi det koster å røre den.

Se hva som er inkludert i prisen. Vil du se hva AI-delen av jobben faktisk gjør, har vi skrevet om modellen som nå bygger nettsidene, Claude Fable 5.1. Og når siden først står der, er det to spørsmål som kommer med en gang: hvorfor ingen finner bedriften på Google, og om du trenger cookie-banner og personvernerklæring.